Ansiktslammelse

Dr. Christian Busch

26. februar 2021

Det finnes mange grunner til ansiktslammelse, men man finner imidlertid ikke en årsak i 70% av tilfellene, da kalles tilstanden for Bells parese. Hos de resterende 30% er de vanligste årsakene zoster infeksjon, nevroborreliose, akutt og kronisk ørebetennelse og skade direkte mot nerven eller svulst langs nerven. 

Hva er ansiktslammelse?

Hvis den nerven som styrer ansiktets mimiske muskulatur blir skadet, vil pasienten rammes av facialisparese, altså halvsidig ansiktslammelse. Ved en slik lammelse vil munnviken falle ned, kinnet blir noe slapt og pasienten får problemer med å lukke øyet. Det kan også være vanskelig å heve øyenbrynet eller rynke pannen på den rammede siden.

Det finnes altså mange grunner til ansiktslammelse. Selv etter en nøye klinisk undersøkelse, blodprøver og en røntgenundersøkelse, vil en rekke pasienter ikke få noen god forklaring på årsaken til lammelsen.

Prognosen for å få tilbake nervefunksjonen avhenger av grunnlaget for lammelsen. Ved Bells parese viser studier at 60-70% får tilbake funksjonen i nerven innen 6-12 måneder uten behandling.

En behandling av akutt facialisparese vil alltid variere ut i fra årsak. Pasienter med Bells parese får forsøksvis kortison. Ved herpes zoster infeksjon kan en tidlig antiviral behandling begrense nerveskaden. Nevroborreliose behandles med antibiotika.

Har man hatt en lammelse i over ett år vil sjansen for å bli bedre, være veldig liten. Da vil behandlingen kunne være å prøve å gjenskape symmetri og muskelfunksjon, og da benyttes rekonstruktive plastikkirurgiske inngrep. Behandlingen tilpasses individuelt, og det eksisterer mange inngrep som kan forbedre øyets lukkefunksjon, gjenskape munnens smil og annen symmetri av ansiktet.

Toxin-behandling ved ansiktslammelse

Personer med lett nedsatt nervefunksjon kan dra nytte av en toxinbehandling av den friske side for å bedre symmetrien. Dette er effektivt ved muskelspasmer, skjevheter og har som hensikt å bedre symmetrien i ansiktet. Behandlingen må gjentas hver tredje eller fjerde måned.

Øyekorreksjon ved facialisparese

Det er vanlig at pasienten ikke kan lukke øyet helt ved en ansiktslammelse. Dette kan føre til at øyet blir tørt og de kan få sår på hornhinnen, i verste fall miste synet. Dette kan forhindres med kunstig tårevæske og øyesalve i en overgangsperiode. Det finnes også spesialiserte operasjoner av øvre- og nedre øyelokk som vil bedre øyets lukkefunksjon og hindre at øyet tørker ut. Her kan man sette inn en gullvekt i øvre øyelokk slik at det blir lettere å få ned øyelokket. I tillegg kan nedre øyelokk strammes opp, siden det vil få nedre øyelokk høyere opp. Det kan også bli et hengende øyebryn av en manglende funksjon av pannemuskel, og dette kan korrigeres med øyebrynsløft.

Rekonstruksjon av munn/smil ved ansiktslammelse

På grunnlag av ansiktsmusklenes kompleksitet er rekonstruksjon av munn og smil en ganske stor utfordring. For pasienter som har en hengende munn og en lammelse som gjør at de ikke kan smile finnes det noen inngrep som kan løfte munnviken og gjenskape smilefunksjonen i noen grad. Disse operasjonene deles inn i statiske og dynamiske rekonstruksjoner.

Statisk rekonstruksjon ved ansiktslammelse

Dette er en prosedyre som har som hensikt å løfte opp munnviken til samme nivå som på den friske siden, men det oppnås likevel ikke noe bevegelse av munnviken. Her bruker man ofte en senebit fra utsiden av låret som må sys inn i over- og underleppen samt munnviken før den festes oppe mot tinningmuskelen. Dette fører til at pasiente får et mer symmetrisk utseende når ansiktsmuskulaturen ikke brukes, asymmetrien vil imidlertid bli synlig når denne brukes.

Dynamisk rekonstruksjon ved ansiktslammelse

Disse dynamiske prosedyrene har som hensikt å gi munnen bevegelse, og på den måten blir munnen symmetrisk også ved bevegelse slik at pasienten kan smile. Her må det ofte opereres inn en ny muskel i kinnet som festes til munnviken. Det eksisterer to muskler som egner seg best til dette, en tyggemuskel kan flyttes eller det kan benyttes en muskel fra innsiden av låret.

Flytting av tyggemuskelen blir gjort ved at muskelfestet flyttes fra underkjeven til munnviken. Ved trening og fysioterapi lærer pasienten seg å bruke muskelen til å smile i stedet for å tygge, da vil de fleste få et naturlig smil. Denne operasjonen er nå den mest brukte i Norge hos voksne som ønsker dynamisk rekonstruksjon av munnen og smilet.

Det kreves to operasjoner med ca 6 måneders mellomrom dersom man flytter en muskel fra innsiden av låret. I det første inngrepet flyttes en nerve fra leggen, denne kobles på ansiktsnerven på den friske ansiktshalvdelen før den legges over til den lamme siden. Når det har gått 6 måneder, kan muskelen flyttes fra innsiden av låret til kinnet. Muskelen kobles så til nerven fra den første operasjonen i tillegg til blodårer i kinnet. Denne operasjonen gjennomføres som regel hos barn med medfødt ansiktslammelse.

Nerverekonstruksjon ved ansiktslammelse

Her er det som mål å sy nerven sammen, dersom nerven ved en skade har blitt kuttet eller revet over. Det skadede området åpnes og de små nervegrenene identifiseres ved hjelp av en nervesimulator og med mikroskop. Hvis nerveendene er kuttet rett over, kan de sys sammen igjen. Dersom de er revet over, mangler det som oftest en bit og da kan det være aktuelt å hente en nervegren fra et annet sted. Denne biten vil da sys mellom de to endene. Dette bør gjøres innen 72 timer etter at skaden er skjedd.

Andre rekonstruksjoner ved ansiktslammelse

Alle pasienter blir vurdert individuelt av en plastikkirurg som har erfaring med rekonstruksjon av ansiktslammelse, dette gjøres for å oppnå et godt resultat. I tillegg til de nevnte operasjonene finnes det flere ansiktsoperasjoner som kan forbedre ansiktets symmetri. Øyelokksplastikk, midt-ansiktsløft, ansiktsløft, fettransplantasjon til ansikt og panneløft er alle eksempler på slike operasjoner.