Brystforstørrelse

Her kan du lese alt du trenger å vite om brystforstørrende operasjoner, silikonproteser, forholdsregler før operasjon, fakta og statistikk. Brystforstørrelse gjøres enten med proteser eller eget fett fra andre steder på kroppen.

Brystforstørrelse med brystproteser

Brystforstørrelse er den aller vanligste plastikkirurgiske operasjonen på verdensbasis. Brystforstørrelse er et kirurgisk inngrep hvor man gjør brystene større med silikonproteser eller ved hjelp av fettransplantasjon. Silikon og pasientens eget fett kan også kombineres.

Hvem egner seg for brystforstørrende operasjoner

Disse hovedgruppene henvender seg ofte med ønske om å gjennomføre en brystforstørrelse:

1. Kvinner som har ikke har født og som ønsker å øke bryststørrelsen
2. Kvinner som har født eller gått ned i vekt og som deretter opplever at brystet har endret fasong og størrelse
3. Kvinner med avvikende fasonger som er medfødt
4. Nødvendig medisinsk behandling for eksempel etter brystkreft

Kvinner som har ikke har født barn og som ønsker en brystøkning, kan vanligvis oppnå ønsket resultat ved innleggelse av brystproteser.

Hos kvinner som har født eller gått ned i vekt og som deretter opplever at brystet har endret fasong og størrelse, kan det variere hva slags inngrep som er best egnet. Dette varierer helt fra ordinær innlegging av protese til brystløft eller en kombinasjon.

Bedre forklart kan man si at en innleggelse av protese endrer størrelsen, mens et brystløft endrer brystets form og fasong.

Ønsker pasientene å endre på begge forhold, må det enkelte ganger gjøres et inngrep som består av både brystløft og innleggelse av protese. Dette inngrepet kan gjøres i en eller to operasjoner. Dersom det gjøres to operasjoner, venter man som regel omkring 3-6 måneder mellom inngrepene av brystløft og innleggelse av protese. Dersom inngrepet deles opp i to seanser, er det mulig å legge inn større proteser. Ved å gjøre det i to seanser, reduseres i tillegg risikoen for at brystet blir for løst.

Avvikende fasonger ved brystforstørrelse

I hovedgruppe tre finner man kvinner med bryster som har en avvikende fasong. Disse signalene viser seg ofte tidlig i brystutviklingen. Det kan dreie seg om uproporsjonal fordeling av volum, høytliggende fold under brystet, frembukende brystvortekompleks eller betydelige sideforskjeller. Det finnes alt fra minimale avvik til mer omfattende utviklingsforstyrrelser for kvinner i denne gruppen. Noen av disse faller også innenfor det som kalles tubulære bryster. Da kan fasongen endres med proteser, men ofte er det behov for spesialiserte tilleggsoperasjoner som brystløft eller fettransplantasjon.

En innleggelse av protese kan være en aktuell behandling ved brystrekonstruksjon etter en brystkreftoperasjon. Det kreves imidlertid ofte flere operasjoner for å oppnå et veldig godt kosmetisk resultat.

Generelt om brystproteser

Bruk av menneskeskapte reservedeler (implantater) er svært utbredt I dagens medisinske behandling. Skruer og plater brukt i bruddbehandling, kunstige ledd, hjerteventiler og tannimplantater er eksempler på dette. Det er få implantater som gjennom for så grundig forskning og utprøving som brystproteser. Det er heller ikke vist at silikonproteser gir en økt risiko for utvikling av bindevevssykdommer. Allergi mot silikonproteser er ikke kjent, og amming påvirkes ikke.

Mammografi kan utføres selv om man har brystproteser, det er imidlertid viktig at pasienten opplyser om dette ved undersøkelsen da det kan være nødvendig med spesialbilder for å få tatt de beste bildene av hele brystkjertelen. Noen ganger kompletteres denne undersøkelsen med en ultralyd-undersøkelse for å gjøre det mer fullstendig. Mammografi bør gjøres rutinemessig til kvinner over 40 år før en innleggelse av brystproteser. Undersøkelsen bør ikke være eldre enn 12 måneder når du kommer til operasjon.

Brystproteser kommer i mange ulike varianter og kan karakteriseres etter fasong, overflatestruktur og etter hva de er fylt med. Alle protesetypene har et fast, silikonbasert skall ytterst. Protesene kan være runde eller dråpeformede med hensyn til fasongen. Overflaten kan være glatt eller ru (teksturert). Alle dråpeformede proteser har en teksturert overflate. Fyll eller kjernemateriale kan være silikon eller saltvann, men silikon er dominerende i dag.

Korte arr

Med ny teknologi som smale LED lyshaker, spesielle innføringshylser og elastiske proteser, kan kirurgene nå legge inn silikonprotesene med meget korte snitt under brystet.

Silikonprotese eller saltvannsprotese?

Dagens silikonproteser har en indre kjerne med silikon som finnes i en geleaktig form, dette gjør at kjernen ikke renner ut hvis skallet på protesen skulle bli ødelagt. Saltvannsprotesene er fylt med saltvann. Det har vært mye tull med lekkasje av saltvannsproteser, og følelsen er mer kunstig i en saltvannsprotese enn en silikonprotese.

Saltvannsproteser brukes sjeldent i forbindelse med kosmetiske brystforstørrelser i dag siden silkonproteser gir et mer naturlig resultat. Det er derimot vanlig å benytte en midlertidig saltvannsprotese i forbindelse med gjenoppbygging av bryst etter kreftoperasjoner.

Runde og dråpeformede silikonproteser

Det finnes to hovedtyper med hensyn til fasong: runde og anatomiske. De runde protesene gir generelt mer fylde i øvre del av brystet. I profil vil en rund protese gi en svak bukning i området over brystvorten. En dråpeformet protese vil derimot gi en rettere linje mellom brystets avgangspunkt og brystvorten. Det er også kommet runde silikonsproteser hvor silikongelen er så myk at selve protesen oppfører seg mer som en dråpeform.

Silikonproteser og form

Alle protesetyper kommer videre i normal profil, medium høy profil og høy profil. En protese med normal profil er flatere og lavere ved samme volum enn en høy profilprotese. En høy profilprotese er smalere og høyere. Førstnevnte er mer naturlig og velges vanligvis ved små størrelser og brede brystkasser, mens sistnevnte velges der man ønsker forstørret volum og smalere brystkasse. I tillegg er det mange andre forhold som må tas i betrakning ved valg av en protese.

FDA-godkjent silikon

Bare to produsenter i verden lager silkon som benyttes som fyllmasse i protesene. Alt av silikonmateriale fra disse produsentene er FDA godkjent. Produsentene lager så sitt eget silikonskall med forskjellig struktur i overflaten, dette gjøres for å få dem til å feste seg bedre og redusere problemet med kapselsammentrekning. I Norge benyttes protesene fra Motiva, Allergan, Mentor, Nagor, Eurosilicone, Silimed eller Polytech. Dette er anerkjente leverandører som leverer høykvalitets proteser.

Når må silikonprotesene skiftes ut?

De fleste som vurderer en brystforstørrelse, lurer på hva som er forventet holdbarhet på dagens proteser. Selv om dette er et forholdsvis enkelt spørsmål, er det ikke enkelt å gi et entydig svar siden studier som er gjort, ikke har pågått svært lenge, og det er ofte svært forskjellige pasienter som deltar i studiene. Pasientgruppene har pasienter som har gjennomgått en kosmetisk operasjon, andre har fått lagt inn silikon protese som ledd i gjenoppbygging av brystet etter brystkreft behandling, noen har i tillegg hatt proteser tidligere.

Selv om man ikke kan forvente å ha moderne brystproteser hele livet, har protesene likevel en lang holdbarhet og produsentene gir livslang garanti i forhold til ruptur (skade) av silikonskallet på protesene.

Hvilken brystprotese skal man velge?

Har du bestemt deg for for å forstørre brystene med proteser, benyttes en stor del av konsultasjonstiden på å velge protese type og størrelsen på den. Målet er å oppnå en proporsjonal forstørrelse. Det betyr at kirurgen tar hensyn til brystets opprinnelige fasong og prøver å oppnå en naturlig forstørrelse som respekterer utgangspunktet som pasienten har. Velges en uforholdsmessig stor protese, vil dette ødelegge brystets naturlige støtteapparat og føre til et dårlig resultat over tid. Det tas som regel en del mål av det det eksisterende brystet for å anslå riktig størrelse.

Mange klinikker tilbyr en animasjon hvor det lages en 3D rekonstruksjon av brystkassen hvor ulike proteser kan settes inn og gi pasientene et godt bilde på hva slags resultat de kan forvente seg. Det er også mulig å prøve prøveproteser med forskjellig størrelse som legges inn i en BH. Etter undersøkelsen vil vanligvis legen kunne foreslå flere alternativer som kan passe for den enkelte pasienten. Pasienten bestemmer selv den størrelsen hun foretrekker.

Plassering av arr ved brystforstørrelse

Kirurgene bruker ulike snitt for å plassere brystprotesen i proteselommen. Disse tre tilgangene er:  armhulen,  kanten av areola og folden under brystet. Folden under brystet er det mest brukte snittet, og det vil gi et ca 4 cm langt arr. Snitt via brystvorten er mindre vanlig da dette medfører en økt risiko for kapselsammentrekning (kapselkontraktur) siden protesen kommer i kontakt med brystkjertelvev.

Snitt i armhulen blir mer og mer populært, det egner seg godt til pasienter med mørkere hudfarge som lettere kan får synlige arr. Denne snittføringen er derfor veldig vanlig i Asia.

Mammografi

Kvinner som er over 40 år må ha vært til mammografiundersøkelse innen de siste tolv månedene før operasjonen. Det kan være aktuelt med mammografi eller en ultralydundersøkelse også hos yngre kvinner dersom det er mange i nær familie som har fått brystkreft.

Nikotin

Nikotin må ikke benyttes to uker før operasjonen eller to uker etter. Dette fordi nikotin nedsetter blodsirkulasjonen til huden og brystvevet slik at risikoen for infeksjoner, sårproblemer, stygge arr øker.

Dette er operasjonen

Etter at du er blitt tegnet på og tatt bilder av, vil du få full narkose, og operasjonen starter. Det legges et snitt i folden under brystet, og så lager kirurgen en lomme under eller over muskelen for å lage plass til protesen. Protesen blir lagt inn sterilt, og huden blir lukket med sting. Det legges på en kirurgisk tape, bandasje, BH. Operasjonen varer vanligvis i en time.

Operasjonen er har de samme stegene dersom protesene legges  inn via armhulen, men noen bruker endoskopisk teknikk (med kamera) for å få god nok oversikt her. Amming skal vanligvis ikke påvirkes av brystforstørrende inngrep og operasjoner.

Komplikasjoner ved brystforstørrelse/brystforstørring

Komplikasjoner kan komme ved et brystinngrep som ved alle kirurgiske inngrep.

Infeksjon: Infeksjon er sjelden og undersøkelser har gitt en infeksjonsfrekvens på ca 1/500. Hvis det blir en infeksjon, er det nødvendig til å ta ut protesene og vente i minst tre måneder før nye proteser kan settes inn dersom det er ønskelig. Det er viktig at pasientene vasker seg med Hibiscrub såpe kvelden før og morgenen på operasjonsdagen for å motvirke infeksjon. Alle får antibiotika før operasjonen, dette er kan være en engangsdose eller en kort kur. Det kan komme mindre irritasjoner i sårkantene, og det kan være en reaksjon på knuten til tråden. Ser du dette er det lurt å komme innom klinikken.

Blødning: Om lag 0,5 prosent av pasientene opplever blødninger. Dette oppdages ved at det ene brystet blir unormalt stort, sprenger og er smertefullt. En blødning kommer vanligvis 4-6 timer etter inngrepet. Det er en svært liten risiko for blødning etter det første døgnet, men det er viktig at du tar det med ro det første døgnet.

Kapselsammentrekning

Det dannes en tynn vevshinne rundt alle proteser siden en brystprotese er et fremmedlegeme. Noen kan få en sammentrekning av denne hinnen. Sammentrekningen vil da klemme sammen protesen. Hvorfor denne prosessen igangsettes er ikke 100 prosent klarlagt, men sannsynligvis kan flere ulike forhold føre til kapselsammentrekning, men tilstedeværelse av bakterier og immunrespons på dette virker i dag som den viktigste forklaringen.

Skulle dette inntreffe kan brystets fasthet og fasong endre seg. Deretter kan det komme ømhet, men overraskende få opplever ubehag. Det er en økt forekomst av dette hos pasienter som har hatt kapselkontraktur etter en tidligere brystforstørrelse, og frekvensen er høyere i svangerskapet. Det er alltid en risiko for å utvikle kapselsammentrekning med brystproteser.

Kapseldannelse bør rettes på. Da fjernes den gamle protesen, og det legges et snitt gjennom kapselen eller kapselen fjernes helt. Vanligvis legges det inn en ny protese, men det er også andre alternativ.

Rippling

Rippling kan defineres som små bølger i huden over en brystprotese. Den vanligste årsaken til det er at det er en svært tynn bløtdelsdekning over protesen. Løs hud kan også gi rippling. Rippling er vanligere ved plassering over muskelen. Det er større forekomst av rippling jo bløtere silikongele det er i protesen. Det er vanskelig å gjøre noe med rippling når det først er kommet. Mange ganger ser man at den forsvinner ved en vektoppgang da man får bedre dekning over protesen. En behandling som kan redusere dette problemet kan også være fettransplantasjon eller stramme opp huden i brystet.

Rotasjon av anatomiske silikonproteser

Anatomiske proteser kan rotere og legge seg i en uønsket posisjon. Forekomsten av store rotasjonsfeil anslås i mange studier å være lav, men ultralydundersøkelser har vist en noe høyere forekomst. Runde proteser som ikke fester seg og roterer vil vanligvis ikke noe problem med mindre de flipper rundt. Det vil bety at de legger seg med baksiden frem. Hvis en dråpeformet protese roterer, vil brystet forandre form, og det vil vanligvis være helt nødvendig å bytte til en rund protese.

Nedsatt følelse

Det er vanlig med nedsatt følelse fra brystvorte-området og ned til brystfolden. Følelsen kommer som regel gradvis tilbake i løpet av noen måneder. Brystvortene er normalt sett overfølsomme i starten, men vil ofte normaliseres etter noen måneder. Dette kan av og til ta opptil ett år. I noen tilfeller kan pasienten miste følelsen i brystvorten på permanent basis.

Stikning

Det er helt vanlig med stikninger og andre smertesensasjoner i brystene etter dette inngrepet. Som regel er det ensidig, og årsaken er at tynne hudnerver blir skadet eller settes på strekk under operasjonen. Disse type plager kommer vanligvis etter noen uker eller måneder, men vil forsvinne igjen. Ta kontakt med klinikken om du blir i tvil om dette.

Brystimplantat-relatert anaplastisk kjempecelle lymfom

Dette er ny sykdom hvor at det oppstår en væskeansamling rundt brystprotesen. Dette kan ha en sammenheng med kapselsammentrekning og eller en svulst utgående fra kapselen rundt protesen. Det er mange spørsmål omkring tilstanden, og selv om mye er er uavklart, later det til å være en bred enighet om at tilstanden er sjelden. Samtidig kan den hos de aller fleste kureres ved å fjerne protesen og kapselen rundt. Dette sykdommen har har vært forbundet med proteser med aggressiv teksturering på overflaten, og slike proteser er trukket fra markedet etter at dette ble kjent.