Ansiktslammelse
Det finnes mange grunner til ansiktslammelse, men man finner imidlertid ikke en årsak i 70% av tilfellene, da kalles tilstanden for Bells parese. Hos de resterende 30% er de vanligste årsakene zoster infeksjon, nevroborreliose, akutt og kronisk ørebetennelse og skade direkte mot nerven eller svulst langs nerven.
Hva er ansiktslammelse?
Hvis den nerven som styrer ansiktets mimiske muskulatur blir skadet, vil pasienten rammes av facialisparese, altså halvsidig ansiktslammelse. Ved en slik lammelse vil munnviken falle ned, kinnet blir noe slapt og pasienten får problemer med å lukke øyet. Det kan også være vanskelig å heve øyenbrynet eller rynke pannen på den rammede siden.
Det finnes altså mange grunner til ansiktslammelse. Selv etter en nøye klinisk undersøkelse, blodprøver og en røntgenundersøkelse, vil en rekke pasienter ikke få noen god forklaring på årsaken til lammelsen.
Prognosen for å få tilbake nervefunksjonen avhenger av grunnlaget for lammelsen. Ved Bells parese viser studier at 60-70% får tilbake funksjonen i nerven innen 6-12 måneder uten behandling.
En behandling av akutt facialisparese vil alltid variere ut i fra årsak. Pasienter med Bells parese får forsøksvis kortison. Ved herpes zoster infeksjon kan en tidlig antiviral behandling begrense nerveskaden. Nevroborreliose behandles med antibiotika.
Har man hatt en lammelse i over ett år vil sjansen for å bli bedre, være veldig liten. Da vil behandlingen kunne være å prøve å gjenskape symmetri og muskelfunksjon, og da benyttes rekonstruktive plastikkirurgiske inngrep. Behandlingen tilpasses individuelt, og det eksisterer mange inngrep som kan forbedre øyets lukkefunksjon, gjenskape munnens smil og annen symmetri av ansiktet.
Toxin-behandling ved ansiktslammelse
Personer med lett nedsatt nervefunksjon kan dra nytte av en toxinbehandling av den friske side for å bedre symmetrien. Dette er effektivt ved muskelspasmer, skjevheter og har som hensikt å bedre symmetrien i ansiktet. Behandlingen må gjentas hver tredje eller fjerde måned.
Øyekorreksjon ved facialisparese
Det er vanlig at pasienten ikke kan lukke øyet helt ved en ansiktslammelse. Dette kan føre til at øyet blir tørt og de kan få sår på hornhinnen, i verste fall miste synet. Dette kan forhindres med kunstig tårevæske og øyesalve i en overgangsperiode. Det finnes også spesialiserte operasjoner av øvre- og nedre øyelokk som vil bedre øyets lukkefunksjon og hindre at øyet tørker ut. Her kan man sette inn en gullvekt i øvre øyelokk slik at det blir lettere å få ned øyelokket. I tillegg kan nedre øyelokk strammes opp, siden det vil få nedre øyelokk høyere opp. Det kan også bli et hengende øyebryn av en manglende funksjon av pannemuskel, og dette kan korrigeres med øyebrynsløft.
Rekonstruksjon av munn/smil ved ansiktslammelse
På grunnlag av ansiktsmusklenes kompleksitet er rekonstruksjon av munn og smil en ganske stor utfordring. For pasienter som har en hengende munn og en lammelse som gjør at de ikke kan smile finnes det noen inngrep som kan løfte munnviken og gjenskape smilefunksjonen i noen grad. Disse operasjonene deles inn i statiske og dynamiske rekonstruksjoner.
Statisk rekonstruksjon ved ansiktslammelse
Dette er en prosedyre som har som hensikt å løfte opp munnviken til samme nivå som på den friske siden, men det oppnås likevel ikke noe bevegelse av munnviken. Her bruker man ofte en senebit fra utsiden av låret som må sys inn i over- og underleppen samt munnviken før den festes oppe mot tinningmuskelen. Dette fører til at pasiente får et mer symmetrisk utseende når ansiktsmuskulaturen ikke brukes, asymmetrien vil imidlertid bli synlig når denne brukes.
Dynamisk rekonstruksjon ved ansiktslammelse
Disse dynamiske prosedyrene har som hensikt å gi munnen bevegelse, og på den måten blir munnen symmetrisk også ved bevegelse slik at pasienten kan smile. Her må det ofte opereres inn en ny muskel i kinnet som festes til munnviken. Det eksisterer to muskler som egner seg best til dette, en tyggemuskel kan flyttes eller det kan benyttes en muskel fra innsiden av låret.
Flytting av tyggemuskelen blir gjort ved at muskelfestet flyttes fra underkjeven til munnviken. Ved trening og fysioterapi lærer pasienten seg å bruke muskelen til å smile i stedet for å tygge, da vil de fleste få et naturlig smil. Denne operasjonen er nå den mest brukte i Norge hos voksne som ønsker dynamisk rekonstruksjon av munnen og smilet.
Det kreves to operasjoner med ca 6 måneders mellomrom dersom man flytter en muskel fra innsiden av låret. I det første inngrepet flyttes en nerve fra leggen, denne kobles på ansiktsnerven på den friske ansiktshalvdelen før den legges over til den lamme siden. Når det har gått 6 måneder, kan muskelen flyttes fra innsiden av låret til kinnet. Muskelen kobles så til nerven fra den første operasjonen i tillegg til blodårer i kinnet. Denne operasjonen gjennomføres som regel hos barn med medfødt ansiktslammelse.
Nerverekonstruksjon ved ansiktslammelse
Her er det som mål å sy nerven sammen, dersom nerven ved en skade har blitt kuttet eller revet over. Det skadede området åpnes og de små nervegrenene identifiseres ved hjelp av en nervesimulator og med mikroskop. Hvis nerveendene er kuttet rett over, kan de sys sammen igjen. Dersom de er revet over, mangler det som oftest en bit og da kan det være aktuelt å hente en nervegren fra et annet sted. Denne biten vil da sys mellom de to endene. Dette bør gjøres innen 72 timer etter at skaden er skjedd.
Andre rekonstruksjoner ved ansiktslammelse
Alle pasienter blir vurdert individuelt av en plastikkirurg som har erfaring med rekonstruksjon av ansiktslammelse, dette gjøres for å oppnå et godt resultat. I tillegg til de nevnte operasjonene finnes det flere ansiktsoperasjoner som kan forbedre ansiktets symmetri. Øyelokksplastikk, midt-ansiktsløft, ansiktsløft, fettransplantasjon til ansikt og panneløft er alle eksempler på slike operasjoner.
Armplastikk
Armplastikk er en kirurgisk metode som handler om å stramme opp overarmene ved hjelp av å fjerne overflødig hud og fettvev.
Hva er armplastikk?
Som nevnt er armplastikk en operasjon som går ut på å fjerne overskuddsvev på overarmen. Grunner til dette kan være uproporsjonale fettvevsansamlinger eller stort hudoverskudd. Dette kan komme med økende alder eller ved større vekttap.
Enkelte ønsker en kosmetisk endring, det vil si at de er misfornøyde med utseende av overarmene. Andre ganger kan for stort hudoverskudd gi plager som vanskeligheter med tilpasning av klær, irritasjon og ubehagelig lukt når hud ligger mot hud. Ofte har pasientene som henvender seg med et ønske om korreksjon av overarmer, gjennomgått slankeoperasjon eller slanket seg betydelig uten operasjon. Inngrepet går ut på at man fjerner et ellipseformet område på innsiden eller baksiden av overarmen.
Armsplastikk kombinert med fettsuging
Det er vanlig å gjøre armplastikk sammen med fettsuging av overarmen. Det er ikke nødvendig hos tynne personer som har lite underhudsfett. Noen har lite hudoverskudd, men en uproporsjonal fettansamling, spesielt på baksiden og i underkant av overarmen. Dersom hudkvaliteten god, det vil si lite strekkmerker og kraftig hud med god elastikk, kan fettsuging uten annen kirurgi i enkelte tilfeller være en god behandling. Hudoverskudd opererer vi bort for å få et godt resultat.
Arrenes plassering
Arrene etter en armplastikk strekker seg fra armhulen til albuen. Arrenes plassering vil bli på innsiden av overarmen, på den måten er de ikke synlige når armene henger ned langs siden. Arr etter armplastikk kan bli kraftigere enn arr etter andre plastikkirurgiske inngrep. Årsaken til dette er at de går på tvers av hudens naturlige rynkeretning. Det er mulig å forebygge dette ved å ikke stramme huden for mye. Etter operasjonen vil alle arr være røde, dette er normalt. Mellom 3-12 måneder vil arrene blekne og vil etter hvert bli hvite. De fleste arr på overarmen vil fremstå som bleke streker.
Kroppsvekt
Det anbefales ikke at denne operasjonen gjennomføres før du har en stabil vekt. Går du vesentlig ned i vekt etter inngrepet, vil huden på overarmen blir noe løsere. Planlegger du å slanke deg, bør det gjøres før du kommer til undersøkelse.
Nikotin
Nikotin må ikke benyttes verken to uker før operasjonen eller to uker etter. Dette fordi nikotin reduserer blodsirkulasjonen til huden. Hvis blodsirkulasjonen blir forstyrret, vil det øke risikoen for infeksjoner, sårproblemer, stygge arr og kan i verste fall forårsake store hudskader.
Resultat
Det brukes mye tid på å kartlegge dine forventninger til resultatet i forbindelse med forundersøkelsen. Resultatet vil variere med utgangspunktet. Kirurgen bruker bildeeksempler for å forsøke å gi deg et mest mulig realistisk inntrykk av hva slags resultat som er mulig få til hos deg. Vanligvis vil alt unaturlig fettvevsoverskudd og/eller hudoverskudd bli fjernet. Den gjenværende huden strammes jevnt opp. Strekkmerkene som er utenfor hudområdet som fjernes vil fortsatt være tilstede. I enkelte tilfeller kan arret bli tykt og stå litt ut. Dette bedrer seg over tid, men det kan imidlertid ta opptil 6 måneder. Skulle det ikke rette seg spontant kan man gjøre mindre korreksjoner i lokalbedøvelse.
Før operasjonen
Før operasjonen må du være frisk og vi må vite om eventuelle ledsagende sykdommer som vi må ta hensyn til under og etter operasjonen.
På operasjonsdagen dusjer du og vasker kroppen med Hibiscrub såpe. Unngå å smøre deg med fuktighetskrem eller bruke sminke og neglelakk. Alt av ørepynt, smykker og piercing må du ta av. Du må faste i minst 6 timer før inngrepet. Det betyr at du ikke kan drikke eller spise i dette tidsrommet.
Du bør ha sluttet med blodfortynnende medisiner på forhånd. Hvis du bruker slike medisiner, må du avtale med klinikken om og når du skal slutte med dem. Du kan heller ikke ta tran eller Omega-3, minst 10 dager før da disse øker blødningsrisikoen. Unngå også Ibux, Napren eller andre medisiner i denne gruppen samt A,D, E- og K-vitamin.
Operasjonen
Operasjonen gjøres i kombinasjon av lokalbedøvelse og dyp søvn eller i full narkose. Det legges inn en liten plastnål som plasseres i en blodåre på håndbaken eller eventuelt i albuefolden. Du vil få beroligende medisiner via nålen før inngrepet. Videre vaskes hele operasjonsområdet med desinfiserende væske og dekkes det med sterile duker. Deretter starter operasjonen med at det settes lokalbedøvelse i operasjonsområdet. Det gjøres vanligvis fettsuging før snittene legges i huden svarende til huden på innsiden av overarmen. Hudoverskuddet fjernes, og huden lukkes med sting som går bort av seg selv. Til slutt legges det på kirurgisk tape, absorberende bandasjer og elastisk bind fra håndleddet til armhulen.
Etter operasjonen
Kompresjonsplagg
Etter inngrepet er sårene dekket med kirurgisk tape. Over tapen er det absorberende bandasjer og elastisk bind. Disse taes av etter 1-2 dager, og du kan da dusje igjen. Den innerste kirurgiske tapen må fortsatt sitte på. Deretter tar du på deg et kompresjonsplagg. Denne skal du bruke kontinuerlig i 3-4 uker etter operasjonen.
Like etter operasjonen vil overarmene føles ubehagelig stramme. Årsaken til dette er hevelse som oppstår under operasjonen. Dermed vil det være vanskelig å gjøre de samme bevegelsene som du er vant med. Det blir ubehagelig å stramme musklene i overarmene og bevegelsene i skulder og overarm er redusert. Hevelsen reduseres gradvis i løpet av den første uken. Husk å ta hensyn til ubehaget og unngå bevegelser som øker smertene. Enkelte vil oppleve at hender og fingre hovner opp. For å forhindre dette legger du armene på to store puter slik at de er hevet over hjertehøyde og gjør knipeøvelser med fingrene. Dette gjør at hevelsen går raskere ned, og du vil få mindre ubehag. Når du sitter i ro, er det lurt å plassere armene så høyt som praktisk mulig.
Det anbefales at du holder deg innendørs og at du holder armene høyt og i ro de to første dagene etter operasjonen. Du bør ta det med ro i den første uken etter operasjonen, gjerne lengre dersom du har en fysisk tung jobb.
Sykemelding: Du har krav på sykemelding dersom du har gjort armplastikk på bakgrunn av medisinske forhold. Hvor lang sykemelding du får er avhengig av ditt eget arbeid, og hvor omfattende operasjonen har vært. 1-3 uker er vanlig sykemeldingstid.
Komplikasjoner etter armplastikk
Blødning
Det er vanlig at det blør noe fra sårkantene etter operasjonen. Det er imidlertid ikke gunstig om det samler seg blod under huden. Da får du i så fall en kraftig hevelse, vanligvis på den ene siden. Dette kan også føre til prikkinger i fingre og / eller nedsatt følsomhet. Da bør du ta kontakt direkte med kirurgen. Er det utført fettsuging i forbindelse med armplastikken vil det som regel komme litt mer sårvæske i bandasjen første døgnet. Dersom bandasjene er veldig fuktig dagen etter inngrepet, kan det være lurt å fjerne dem, men den innerste tapen fjernes ikke. Ta på kompresjonsplagg og legg nye kompresser på såret.
Infeksjoner
Det er uvanlig å oppleve infeksjoner etter armplastikk. Skulle det forekomme, vil det inntreffe etter 5-10 dager etter operasjonen. Økende hevelse og smerter, rødhet i huden, feber, frysninger og økende væsking fra sårkantene kan være symptomer på infeksjon. Alle forbehandles med antibiotika for å redusere risikoen for infeksjoner. Antibiotika skal også være en tilstrekkelig behandling dersom en infeksjon skulle oppstå. I området opp mot armhulen er det hårsekker og svettekjertler, og her vil ikke bli helt rent til tross for en grundig desinfeksjon før operasjonen. Derfor er det ikke uvanlig med noe forsinket sårtilheling i dette området, og såret kan væske litt.
Følsomheten i huden nær operasjonsarret
Følsomheten i huden nær operasjonsarret på innsiden av overarmen kan bli noe nedsatt etter denne operasjonen, dette er normalt. I få tilfeller kan behandlingen også påvirke hudnerver som går gjennom operasjonsområdet. Dette kan føre til nedsatt hudfølsomhet i nære områder, men er som regel et forbigående fenomen. I de aller fleste tilfeller vil dette bedres i løpet av av 12 måneder etter inngrepet.
Sideforskjeller
Så og si alle pasienter har sideforskjeller i operasjonsområdet før operasjonen, dette er ikke uvanlig. Det vil imidlertid være noe mindre sideforskjell etter operasjonen. Årsaken til dette er at vi behandler biologisk materiale med ulik elastisitet, det finnes heller ikke helt eksakte metoder som er praktisk anvendbare ved planlegging av dette inngrepet.
Arr etter armplastikk
Det kan i noen tilfeller oppstå unormal arrdannelse i operasjonssåret. Arret modnes over tid. Arret vil være tykt, stivt, rødt og kløende unormalt lenge etter operasjonen.
Brystrekonstruksjon
Omlag 3500 kvinner hvert år opplever brystkreft i Norge. Ca. 80% av de blir behandlet med en brystbevarende operasjon, mens 20% må fjerne hele brystet og blir behandlet med mastektomi.
Det gjennomføres etterbehandling med cellegift, strålebahandling og anti-østrogen tabletter etter kartlegging av størrelse på svulsten, svulstens egenskaper og om det er spredning til lymfeknuter. Det er ingen øvre aldersgrense for brystrekonstruksjon, men det gjøres sjeldent på kvinner som har passert 70 år.
Flere sliter med den psykiske belastningen det medfører å få denne type kreftdiagnosen, i tillegg sliter mange med selvbilde på grunn av det fysiske tapet av brystet. Et overordnet mål med en brystrekonstruksjon er å gjenskape brystet. Mange som har fått rekonstruert brystet får ofte en bedre livskvalitet i tillegg til at det blir enklere med klesvalg. Mange føler seg hel igjen og flere sier at det er lettere å gå videre i livet.
I senere år har det blitt mer normalt med en rekonstruksjon av brystet samtidig som man fjerner brystet, dette kalles for en primær brystrekonstruksjon. Da slipper pasienten å gå uten bryst en periode, og hun slipper i tillegg å gjøre brystrekonstruksjon ved senere inngrep, og huden som bevares gir et mer naturlig resultat.
Noen ganger er det ikke mulig å gjøre rekonstruksjon på samme tid som brystet fjernes. Det må da utføres senere, og dette kalles sekundær brystrekonstruksjon. Årsaken til dette kan være forhold ved svulsten som gjør det umulig, sykdommer som gjør operasjonen svært risikabel, planlagt strålebehandling, eller at pasienten ikke ønsker rekonstruksjon med en gang. Ved sekundær brystrekonstruksjon mangler det vanligvis hud på brystet etter at det er fjernet. Huden må da utvides ved at huden på brystet ekspanderes gradvis med en protese, eller at hud med underhudsfett hentes vev fra andre steder på kroppen som rygg, mage eller lår.
Brystrekonstruksjon med protese
Dette er den vanligste rekonstruksjonsmetoden og utføres både ved primær og sekundær brystrekonstruksjon. Metoden brukes hyppigst til personer som ikke har fått, eller skal få strålebehandling. Årsaken til det er at strålebehandling øker risiko for protesekomplikasjoner i form av kapseldannelse og andre plager. Ved gjennomført strålebehandling er det dermed normalt å tilby rekonstruksjon med eget vev.
Inngrepet gjøres via arret etter brystkreftoperasjonen. Her plasseres protesen under den store brystmuskelen. Dette gjøres for at øvre del av protesen skal være mindre synlig. Det brukes runde eller dråpeformede proteser.
Ved primær rekonstruksjon legges oftest inn en ferdig protese direkte.
Pasienten vil mangle hud ved en sekundær brystrekonstruksjon etter at brystet er fjernet. Rekonstruksjon med protese må vanligvis utføres i to seanser. Det betyr at man ved første operasjon legger inn en ekspansjonsprotese som over flere uker fylles med saltvann for å tøye ut hud og muskel. Når det har gått 3-6 måneder, byttes ekspansjonsprotesen til en permanent, slikonprotese. Den kan være rund eller dråpeformet. Dette vil gi det endelige resultatet.
Rekonstruksjon med protese gir som regel et veldig bra resultat ved rekonstruksjon av små og store bryster. Hvis det andre brystet er stort, vil det være vanskelig å oppnå en god symmetri mellom brystene. Det rekonstruerte brystet vil ha lite heng. Store proteser har også større risiko for komplikasjoner. Derfor er det vanlig å gjennomføre en brystreduksjon eller et brystløft av det friske brystet hvis det brystet er stort eller har mye heng.
Kapseldannelse er den vanligste komplikasjonen ved en proteserekonstruksjon. Det betyr at brystet blir hardt og noen pasienter vil føle smerte. Da må protesen skiftes. Et alternativ vil være å rekonstruere brystet på nytt, med eget vev.
Rekonstruksjon med kroppens eget vev
Når rekonstruksjon med protese ikke er mulig, utføres brystrekonstruksjonen med kroppens eget vev. Det vil si at vev flyttes fra et annet sted på pasienten til brystet. Årsaken til å velge eget vev er vanligvis at det er gjort strålebehandling av brystet som gjør at proteserekonstruksjon ikke vil gi et godt resultat. Andre grunner kan være at det er et uttalt arrvev på brystet eller at det er for lite underhudsfett til å legge inn protese. Da må man tilføre ubestrålt vev som igjen kan bygge opp brystet. Pasientens eget vev er ikke utsatt for kapselkontraktur slik som en silikonprotese er. Et bryst som er rekonstruert på en slik måte vil også gi et mer naturlig heng av brystet på siden det ikke er for lite hud. Rekonstruksjon med eget vev utføres oftest etter at brystet er fjernet (sekundær brystrekonstruksjon).
Rekonstruksjon med DIEP-lapp
Brystrekonstruksjon med DIEP-lapp er blitt den vanligste rekonstruksjonsmetoden for bryst når det ikke er mulig å bruke silikonprotese. Inngrepet går ut på å flytte hud og underhudsfett fra nedre del av magen til brystet for å skape et nytt bryst. De aller fleste kvinner som har født barn har løs hud og noe fettoverskudd der slik at dette vevet er tilgjengelig for høsting. Konsistensen på magens hud og fett ligner brystet, i tillegg til at arret på magen som regel blir pent, skjult under trusen.
En rekonstruksjon med DIEP-lapp fører til at man får et bryst med en naturlig form og myk konsistens. Da brystet hovedsakelig består av fett, vil det endres i en størrelse som et helt vanlig bryst ved vektendring. Risikoen for kapselkontraktur slik som ved silikonprotese er borte.
Denne rekonstruksjonen er mer komplisert enn en rekonstruksjon med protese. For at vevsstykket som flyttes skal gro godt inn på brystet, må man ta med blodkar fra nedre del av magen og koble det til blodkar på brystkassen for å gi det nye brystet blod. Det gjøres med en mikrokirurgisk teknikk, det vil si at blodkarene skjøtes mot hverandre på brystet under et mikroskop.
Før i tiden var det vanlig at operasjonen tok 8-10 timer, men med de nye teknikkene utfører erfarne plastikkirurger nå operasjonen på 3-5 timer. Etter operasjonen er pasienten vanligvis innlagt i 5-7 dager og sykemeldt i 4-6 uker avhengig av type yrke. Dette inngrepet utføres i Norge, som regel på et universitetssykehus.
Dette inngrepet fører til arr under brystet i tillegg til arret som allerede er der etter at brystet ble fjernet. Arrene på magen vil ligne på arrene man får ved mageplastikk, det vil si et horisontalt arr fra hoftekam til hoftekam.
Sårinfeksjon og tilhelingsproblemer i arrene er de vanligste komplikasjonene ved dette inngrepet. Ca 2-3% vil oppleve blodpropp i blodkarene til brystet, da må det nye brystet i verste fall tas bort. Ca 5-10% vil oppleve nedsatt blodsirkulasjon i en liten del av det nye brystet, da må noe av det nye brystet fjernes.
Latissimus dorsi lapp
Denne rekonstruksjonen handler om å skape et nytt bryst av hud og muskel (latissimus dorsi) fra ryggen. Inngrepet utføres vanligvis som et andre alternativ dersom en rekonstruksjon med DIEP-lapp ikke er mulig. Årsaken til dette er at en DIEP-lapp normalt sett gir et penere resultat, ikke en muskelsvakhet, og i tillegg kan den gi et større volum til brystet.
Ved latissimus dorsi lapp svinges muskelen med sine blodkar og med en hudlapp frem på brystet. På den måten kan det nye brystet få blodsirkulasjon. Muskelen som flyttes til brystet, vil gi volum av brystet, og det er normalt å fjerne nerven slik at den ikke trekker seg sammen på brystet. Ønsker man mer volum kan man kombinere inngrepet med en liten silikonprotese som føres under latissimus dorsi lappen på brystet. Inngrepet tar ca 3 timer, og pasienten legges inn i 3-5 dager etter operasjonen.
Muskelen som brukes er «skimuskelen», da man kan få noe nedsatt styrke i skulderen etterpå. Er man vant til å gå på ski eller er idrettsutøver vil dette merkes. Ved et vanlig aktivitetsnivå vil det nesten ikke merkes.
Denne operasjonen vil føre til et arr under brystet i tillegg til arret som allerede er der fra da brystet ble fjernet. Man får et horisontalt arr på ryggen på den ene siden i nivå med BH-båndet. Blødning og infeksjon i arret er de vanligste komplikasjonene. Det er sjeldent man opplever nedsatt blodsirkulasjon i det nye brystet.
Brystvorterekonstruksjon
Brystvorten rekonstrueres normalt sett 6 måneder etter brystrekonstruksjon er gjennomført med protese eller eget vev. Vanligvis lages selve brystvorten av huden på brystet. Posisjonen til den nye brystvorten bestemmes med pasienten stående. Inngrepet gjøres i lokalbedøvelse og tar 15-20 minutter.
Ved hjelp av huden på brystet skapes et lite kremmerhus slik at det ser ut som en brystvorte. Inngrepet gjøres vanligvis i lokalbedøvelse. Etter inngrepet må brystvorten være beskyttet med bandasje i et par uker.
Etter 3 måneder tatoveres den nye brystvorten for å rekonstruere areola. Dette utføres av sykepleiere på sykehus med spesialopplæring. Fargen vil bli noe mørk like etter tatoveringen, men dette blekes etter en stund. Det kan være at tatoveringen må gjentas flere ganger.
Arr
Det er flere pasienter om sitter med spørsmål rundt arr etter plastisk kirurgi og er opptatt av at arrene skal bli så pene som mulig. Enkelte får mindre pene arr, ofte på grunn av genetisk disposisjon.
Det vi også vet, er at det er noen områder på kroppen der arrene blir mindre pene. I ansiktet blir som regel arrene penere jo eldre man er.
Best mulig resultat
Det er noen forutsetninger som må være oppfylt for at man skal få pene arr.
Det gjelder å unngå spenning i huden under tilhelingen. Det gjør at sårkantene ikke prøver å dra seg fra hverandre, og det øker sannsynligheten for at arrene blir smale og tynne. En annen viktig forutsetning er at såret ikke blir infisert. Dersom såret blir infisert, vil det tilhele langsommere med bredere og tykkere arr som resultat.
En annen viktig faktor er den kirurgiske teknikken og korrekt valg av trådmateriale for å få et godt sluttresultatet. Det vi vet er at sårene kan falle sammen akkurat i arret, dette gjør at det blir et lite innsøkk i dette området.
Sys det på en måte som gjør at sårkantene heves, vil det gi det beste resultatet. Huden strekkes ut gradvis, og arret vil til slutt ligge i nivå med vevet rundt.
Dersom det sys med sting i dypet som forsvinner av seg selv, kan sårkantene holdes på plass. Sårkantene har en tendens til å gli fra hverandre og samtidig danne brede arr.
Til slutt kan det sys med sting som enten fjernes etter en uke eller som kan ligge skjult under huden over lengre tid.
Ved operasjoner i ansiktet, bør stingene tas etter en uke. Dette fordi stingmerkene da ikke blir synlige. Av og til brukes metallklips i huden siden det kan dette korte ned operasjonstiden betraktelig, og disse er viktig å fjerne tidligere for å unngå arr etter klipsene.
Når trådene er fjernet, vil arret vanligvis se pent ut. Deretter kommer en fase hvor arret blir rødt og kan reise seg opp fra underlaget. I denne fasen er det lurt å ha et lett trykk på arret, på den måten får ikke arret muligheten til å utvikle seg.
Det kan være lurt å bruke Micropore-tape som behandling, dette fås kjøpt på apoteket. Her kan man gjerne bruke hudfarget tape. La tapen sitte på i 10-12 dager, eller bytt den ut tidligere hvis den skulle bli skitten. Man kan dusje med tapen på.
Et alternativ er silikontape. Denne vil nok i større grad hindre utvikling av tykke arr.
Arret vil gradvis begynne å å blekne og blir som regel til en hvit strek etter 1-2 år.
I enkelte tilfeller blir ikke arrutviklingen slik både pasienten eller kirurgen håpet på. Ofte vil det bli en uheldig arrdannelse ved en infeksjon. Arrene kan imidlertid ofte korrigeres når de har roet seg ned.
Hypertrofiske arr
Hypertrofiske arr kategoriseres som arr med unormalt mye arrvev. Disse er brede, hever seg over overflaten og er røde. Disse kan ofte klø og er noe skjemmende. Her kan en kompresjonsbehandling forsøkes.
Ved arr på hendene kan trange, spesiallagde hansker forsøkes. På resten av kroppen kan trange spesialsydde klær brukes. Dersom det bare er et lite området, kan dette behandles med en silikonbandasje.
Silikonbandasjen legger man rett på arret og gir da et svakt trykk mot huden som gjør at arret gradvis blir mindre. Enkelte ganger kan det også settes steroider (kortison) inn i arret. En ulempe med dette er at huden kan falle sammen. Da vil det bli et lite søkk der arret var.
Hypertrofiske arr vil vanligvis forsvinne av seg selv innen 2 år.
Keloide arr
Keloide arr er de mest alvorlige arrene og er vanskelig å behandle. Disse arrene hever seg veldig mye og ser ut til å infiltrere huden. De er røde i starten, men bleknes over tid.
Grunnen til en dannelse av disse arrene er dels genetiske. Det kan også skyldes at enkelte danner mer av en bestemt undergruppe collagen i arrene. Da kan man oppleve å få store arr etter for eksempel et lite sprøytestikk eller hull i ørene. Opplever du slike arr, er det veldig viktig at du sier ifra til legen din om dette.
Behandlingen av keloide arr er krevende. I utgangspunktet forsøker man med steroidinjeksjoner i arret. Man kan også fjerne arret, sette steroidinjeksjoner og deretter behandle med stråling. Strålingen gjøres bare på Radiumhospitalet i Helse Sør-Øst.
Det er også mulig å fjerne keloidarret og legge på et hudtransplantat før man benytter stråling dersom arret strekker seg over et større område.
Arr etter plastisk kirurgi
Arr etter plastisk kirurgi blir normalt sett pene, men det er avhengig av hvor på kroppen arrene befinner seg og hvilken hudtype man har. Mørkhudede har en noe økt sjanse for å få tykke og klumpete arr.
I områder på kroppen hvor huden er tykk og stram blir arrene ofte bredere, rygg og skuldre er eksempler på dette. I ansiktet er huden tynn og elastisk, da blir ofte arrene penere. Sårkantene løftes når man syr, på den måten blir det mindre stramt i selve såret og arret blir så smalt som mulig. Det medfører imidlertid at arret er noe hevet i 4-6 uker, deretter glattes det ut.
Når det har gått 6 uker, blir arrene rødere og denne fasen varer gjerne i opptil 9 måneder før arret blekner. Unngå å eksponere arret for sol i denne fasen for å unngå pigmentering (mørk hudfarge) i arret.
Arrenes plassering ved armplastikk
Med armplastikk har man som formål å stramme opp overarmene ved å fjerne overflødig hud og fettvev. Inngrepet gir de fleste et arr som strekker seg fra armhulen til albuen. Arrene plasserer man på innsiden av overarmen, på den måten blir de ikke synlige når armen henger rett ned. Noen foretrekker å ha arrene under overarmen når den strekkes ut. Da vil noe av arret kunne ses bakfra når armen holdes inntil kroppen.
Disse arrene kan bli kraftigere enn arr etter andre plastikkirurgiske operasjoner. Det skyldes at disse arrene går på tvers av hudens naturlige rynkeretning. Dette kan til en viss grad forebygges ved å unngå å stramme huden for mye. Det er normalt at alle arr er røde like etter operasjonen. De vil imidlertid blekne etter 3-12 måneder og blir til slutt hvite. Bredden på arrene varierer fra person til person, men moderne kirurgisk teknikk gjør det mulig at de fleste arr på overarmen blekner og fremstår som hvite streker.
Arr ved neseoperasjon
Man kan operere nesen med snitt på innsiden av neseboret slik at det ikke blir synlige, utvendige arr. Skal man gjøre mer med nesen legger man et lite snitt i nedre del av neseskilleveggen. Arret vil så og si bli usynlig.
Arr etter brystløft
Plasseringen av arr etter et brystløft ligner mye på arr etter en brystreduksjon. Disse vil alltid bestå av et sirkulært arr omkring brystvorten. De fleste vil også få et arr mellom det runde arret rundt brystvorten og folden som er under brystet. Det vil vanligvis også bli et kort arr i denne folden.
De vil imidlertid blekne etter 3-12 måneder og blir til slutt hvite. Bredden på arrene varierer fra person til person, men moderne kirurgisk teknikk gjør det mulig at de fleste arr på overarmen blekner og fremstår som hvite streker.
Arr ved fettsuging
Man får svært lite arr etter en fettsuging. Man etterlater 3 mm lange arr på de stedene man går inn for å hente ut fett. Arrene er ofte lite synlige.
Ved brazilian butt lift tar man ut fett fra områder hvor pasienten ønsker mindre fett før man injiserer det i rumpen. Her får man svært lite arr.
Arrenes plassering ved lårplastikk
Løs hud strammes på innsiden av låret ved lårplastikk. De fleste vil få et arr som strekker seg fra øverst på innsiden av låret til halvveis ned på innsiden av låret. Ved mer omfattende hudoverskudd kan det være nødvendig å fjerne hud til nedenfor kneet også. Arrenes plassering er på innsiden av låret og plasseres på den måten at de ikke er synlige når man står med benene sammen. Arrene på innsiden av lårene er vertikale og kan bli kraftigere enn arr etter andre plastikkirurgiske inngrep, dett skyldes at de går på tvers av hudens naturlige rynkeretning. Dette kan til en viss grad forebygges ved å unngå å stramme huden for mye. Det er normalt at alle arr er røde like etter operasjonen. De vil imidlertid blekne etter 3-12 måneder og blir til slutt hvite. Bredden på arrene varierer individuelt fra person til person, men moderne kirurgisk teknikk gjør det mulig at de fleste arr på overarmen blekner og fremstår som hvite streker.
Arr etter mageplastikk
Arr etter en mageplastikk vil ligge skjult under trusekanten, og det blir i tillegg et lite arr rundt navlen. I enkelte tilfeller kan man oppleve unormal arrdannelse i operasjonssåret. Arret vil modnes på sikt, men langsomt. Dette vil pasienten merke ved at arret er tykt, stivt, rødt og kløende unormalt lenge etter inngrepet.
Arr ved øyelokksplastikk
Arrene etter en øyelokksplastikk blir så og si usynlige etter en periode. Poser under øyne kan behandles med snitt i slimhinnen i nedre øyelokk som ikke fører til noen arr.
Arr etter gynekomasti-operasjon
Her fjerner kirurgen fett og brystkjertel hos menn med brystutvikling. Det utføres vanligvis fettsuging først, fettsugingen etterlater 3 mm lange arr ved siden av brystet før kjertelen i nedre kant av brystvorten fjernes. Arret ved brystvorten ligger i overgangen mellom det røde området rundt areola og huden, dette vil ofte være være svært lite synlig.
Injeksjoner
Injeksjoner og fillere
En injeksjon er en innsprøytning av væske som vanligvis inneholder et legemiddel. Dette sprøytes inn via en sprøyte og en kanyle.
En injeksjon kan settes intravenøst (i en vene), intradermalt (i huden), subkutant (under huden, i underhudsvevet) og intramuskulært (i en muskel).
Slik fungerer prosessen (Store norske leksikon)
Injeksjoner av legemiddel kan også være i ledd, intraartikulære injeksjon. En injeksjon tar ikke mer enn noen sekunder før det er gjort. Væskemengden som sprøytes inn er begrenset.
Injeksjoner mot rynker
I dag finnes det flere godkjente legemidler som kan sprøytes i mikroskopiske doser i ansiktsmuskler for å redusere linjer og rynker. Dette gir et mer avslappet ansikt. Injeksjonene egner seg spesielt til å behandle rynker mellom øyebryn, smilerynker eller pannerynker.
Behandlingen
Legemiddelet injiseres via en engangssprøyte med en meget tynn spiss. Det er svært sjelden pasientene synes behandlingen er ubehagelig, men de som ønsker det, vil få en bedøvelseskrem.
Effekt
Det vil som regel gå 3-4 dager før den synlige effekten vises og 7-10 dager for å se full effekt. Effekten vil som regel vare i 3-4 måneder, men kan i noen tilfeller vare i hele 6 måneder. Mange gjør behandlingen på nytt 2-3 ganger i året.
Hvem kan ikke behandles?
Det er en del pasienter som ikke kan eller bør behandles. Det kan være pasienter som bruker Marevan, personer som har aktive infeksjoner i ansiktet, gravide og ammende. Behandler vil alltid spørre om tidligere sykdommer, medikamenter og allergier ved første konsultasjon.
Komplikasjoner
Du kan oppleve litt hevelse og rødme like etter behandlingen. Dette går som regel tilbake innen 10 minutter og er en helt normal reaksjon. I noen tilfeller kan du oppleve ømhet og en liten blodutredelse på stikkområdet. Injeksjoner i pannen kan gi forbigående hodepine. I få tilfeller kan det oppstå svekkelser av nærliggende muskler. Dersom du får behandling rundt øynene, kan du oppleve svekkelse av en av musklene som løfter øvre øyelokk, dette kan vare i 1-2 uker.
Etter behandlingen
Du kan gå på jobb med en gang etter denne behandlingen, men mange ønsker gjerne å vente en dag. Unngå å røre området som er behandlet de første 3 timene. Unngå å ligge de første 3 timene og du bør ikke trene eller bruke badstue på behandlingsdagen. Det er vanlig å ta pasientene tilbake til kontroll etter 2-3 uker for å vurdere effekt og eventuelt gjøre justeringer.
Injeksjoner mot svette
Dersom du lider av overdreven svette, kan dette ødelegge flere sosiale situasjoner. Dette kan behandles med et medikament som blokkerer nervesignalene til svettekjertlene. Dette er en effektiv behandling mot overdreven svetting, spesielt i armhulene og hendene. Denne behandlingen har en langvarig effekt.
Behandlingen
Du vil få en bedøvelseskrem i armhulene eller hendene i ca 10 min. Deretter injiseres stoffet i mindre doser i huden i hele området. Her bruker man en engangssprøyte med en meget tynn spiss.
Effekt
Effekten vil som regel vare i 6-7 måneder, men i enkelte tilfeller i hele 12 måneder. Synlig effekt vises etter 4-10 dager etter behandlingen.
Hvem kan ikke behandles?
Gravide og ammende kan ikke behandles. Behandleren vil alltid spørre om tidligere sykdommer, medikamenter og allergier ved første konsultasjon.
Komplikasjoner
Like etter behandlingen kan man oppleve litt hevelse og rødme. Dette går som regel tilbake innen 10 minutter. Enkelte ganger kan man oppleve ømhet og en mindre blodutredelse på stikkområdet.
Fillere
Filler er en volumøkende gele som sprøytes inn under huden for å erstatte tapt volum i ansiktet, glatte ut rynker, gi fyldighet til leppene eller framheve ansikts-konturene.
Leppeforming
Fillere kan altså forme leppene, på den måten får de en penere form og mer volum.
Ofte er filleren tilsatt en lokalbedøvelse, men det er vanlig å bedøve huden med en bedøvelseskrem og nedkjøling. Området desinfiseres før geleen sprøytes inn med en engangssprøyte. Til slutt masseres området.
Langvarig effekt
Effektens varighet avhenger av hvilken filler som brukes og hvilket området som behandles. Noen fillere kan vare inntil 18 mnd, mens en behandling av leppene varer normalt i 4-6 måneder.
Hvem kan ikke behandles?
Personer som bruker Marevan, personer som har aktive infeksjoner i ansiktet, gravide og ammende behandles ikke. Du vil alltid få spørsmål om tidligere sykdommer, medikamenter og allergier ved første konsultasjon.
Komplikasjoner
Du kan oppleve noe rødme, hevelse og ømhet etter behandlingen, dette er imidlertid svært vanlig og vil forsvinne etter noen dager. Hevelsene kan vare litt lengre ved behandling av lepper og det er ikke uvanlig med blåmerker etter en fillerbehandling. Det finnes også andre komplikasjoner som er mer alvorlig, men det er veldig sjeldent.
Etter behandlingen
Du kan gå på jobb med en gang etter en slik behandlingen, men mange ønsker gjerne å vente en dag. Unngå å røre området som er behandlet den første dagen. Ikke gå ut dersom det er veldig kaldt eller det er sterk sol før hevelsen og rødmen har gått tilbake. Du kan bruke sminke dagen etter behandlingen. Det er vanlig med en kontroll etter 2-3 uker for å vurdere effekten av behandlingen og eventuelt gjøre justeringer.
Tanngnissing og muskelspenning
Tanngnissing kan medføre slitasje på tennene. Dette kan skje i enten søvn eller i anspente situasjoner. Tanngnissing kan også gi symptomer som ømhet i kjeven og hodepine. Overdreven bruk av tyggemusklene kan i tillegg gi bredere underkjeve og et mer maskulint utseende. Tanngnissing behandles med muskelavslappende injeksjoner i tyggemuskelen.
Behandlingen
Stoffet blir injisert via en engangssprøyte med en meget tynn spiss. Svært få kjenner ubehag ved denne behandlingen.
Effekt
Effekten vil kjennes ved at man blir mindre anspent i kjeven samt at tanngnissingen reduseres, dette kjenner du som regel etter ca 1 uke. Behandlingen vil vises på tyggemuskelen etter ca 6-8 uker. Flesteparten tar behandlingen 2-3 ganger i året.
Hvem kan ikke behandles?
Gravide og ammende behandles ikke og behandleren vil alltid spørre om tidligere sykdommer, medikamenter og allergier ved første konsultasjon.
Skleroterapi
Mange lider av synlige blodårer på beina, dette kan kalles spindelvevsårer. Disse oppstår ofte under graviditet eller på grunn av arv. Disse årene kan være veldig synlige hos enkelte, men kan fjernes med skleroterapi.
Ved skleroterapi sprøytes et vevsirriterende stoff inn i eller rundt blodårene. Dette stoffet vil irritere åreveggene og samtidig gjør dem klebrige. Årene vil klappe sammen og blir deretter ødelagt. De fjernede årene har ikke noen funksjon for kretsløpet.
Behandlingen
Vi setter injeksjonene med en engangssprøyte med en meget tynn spiss, her er det ikke nødvendig med bedøvelse til tross for at man kan kjenne en svie i det injeksjonene settes. Man setter antall injeksjoner etter hvor mange blodårer som man ønsker behandlet, men de fleste trenger 3 ampuller eller færre.
Som regel trenger man 1-3 behandlinger med 4-6 ukers mellomrom.
Effekt
Du vil oppleve at årene først blir mer synlig, før du forsvinner mer og mer i løpet av 1-4 måneder. Effekten her er permanent, men det kan likevel danne seg nye blodårer.
Hvem kan ikke behandles?
Gravide og ammende behandles ikke, heller ikke personer med alvorlig diabetes. Du vil alltid få spørsmål om tidligere sykdommer, medikamenter og allergier ved første konsultasjon.
Komplikasjoner
Du kan oppleve noe rødme, hevelse, kløe og blåmerker etter behandlingen, dette er imidlertid svært vanlig. I tillegg kan lokale pigmentforandringer oppstå, disse er som regel forbigående, men det kan ta noen måneder før de forsvinner.
Etter behandlingen
Det er anbefalt å bruke støttestrømper både dag og natt i 24-48 timer etter denne behandlingen. Deretter kan du gå over til å bruke støttestrømper på dagtid i 2 uker. Unngå å sole deg eller bruke solarium de første dagene etter behandlingen. Du bør heller ikke trene hardt de første 2 dagene.
Hårtransplantasjon
Mange menn blir fortvilet når de begynner å miste hår, spesielt i ung alder. Det er andre grunner til hårtap, men i de aller fleste tilfellene er det det androgene hårtapet vi snakker om.
Enkeltes hårtap skyldes også forskjellige sykdommer og skader.
Nylig er genet som styrer det androgene hårtapet påvist, og i fremtiden kan man muligens behandle hårtap på en enklere måte med medikamenter som virker mer spesifikk på i forhold til genet som koder for hårtapet.
Man kan behandle et hårløst område på følgende måter:
Medikamentell behandling av hårtap
På 70-tallet så man at blodtrykksmedisinen Minoxidil førte med seg en bieffekt som gjorde at de som brukte medisinen fikk økt hårvekst. I dag heter medisinen Regaine, og denne medisinen/stoffet smøres i hodebunnen 2 ganger daglig. Effekten vil vises etter 2 til 3 uker.
Noen opplever at de får tykkere hår, andre opplever at de får tynne og myke hårstrå i det tidligere hårløse området, mens så få som 10% får en akseptabel hårvekst.
Dette preparatet må brukes ved jevne mellomrom og er noe dyrt.
Fjerning av det hårløse området
Denne operasjonsmetoden går ut på å fjerne mindre hårløse områder. Da fjerner man så mye hud som mulig og syr sammen igjen etterpå. Det hårløse partiet blir mindre før man foretar enda en fjerning når huden igjen er myk. Slik gjør man helt til alt det hårløse er fjernet. Til slutt står man igjen med et arr i hodebunnen, men dette vil skjules av håret.
Ekspansjon av huden på hodet
Under denne operasjonsmetoden legger man inn en saltvannsballong under huden i et område med hår. Ballongen som legges inn har en ventil og senere stikker vi en sprøyte gjennom huden som fyller ballongen gradvis opp gjennom flere runder. Enkelte ganger kan den fylles opp til opptil 2 liter.
Gjennom denne operasjonsmetoden får man utvidet et område i hodebunnen med hår. Deretter fjerner man det hårløse partiet, tar ut ballongen og trekker overskuddshuden med hår over. På denne måten dekker man over store hårløse partier.
Denne metoden brukes ofte på personer som har blitt skadet og hvor store deler av hode har blitt skalpert.
Lappeplastikk
Ved denne operasjonsmetoden flytter man hår fra et område til et hårløst området. Med denne metoden kan man imidlertid ikke fjerne mye fra det hårbærende området. Årsaken til dette er at huden er veldig stram i hodebunnen, så lukking av huden kan bli vanskelig.
Hårtransplantasjon
Dette er en metode som har utviklet seg mye de siste årene. I starten fjernet man noen sirkulære partier på noen millimeter fra bakhodet med hud og hår. Deretter satte man de inn i små åpninger i huden i det hårløse området.
Men en ulempe var at hårene vokste ut i forskjellige retninger, man ble nesten seende ut som en kost på hodet.
I dag brukes metoden som transplantasjon av enkelthår. Da fjerner man et hårbærende parti i nakken. Deretter skjærer man ut ett til to hår med hårsekk under et mikroskop, før disse forflyttes til det hårløse hudpartiet.
Resultatet er vanligvis veldig godt, men operasjonsmetoden krever tid og ressurser.
Hypospadi
Hypospadi kategoriseres som en misdannelse der urinrøret ikke munner helt på tuppen av penis.
Denne misdannelsen forekommer hos 1 av 1000 nyfødte gutter eller ca 90 nye tilfeller per år i Norge.
Forhuden er spaltet på undersiden og ligger som et dekke på oversiden, dette leder ofte til diagnosen.
Lidelsen er ofte kombinert med at penisen er skjev i erigert tilstand. Dersom denne er innenfor normalvariasjonen behøves det ingen korrigering. Større skjevheter må imidlertid korrigeres.
Tilstanden påvises som regel like etter fødselen. Barnet blir deretter henvist videre til plastisk kirurgisk avdeling eller barnekirurgisk avdeling hvor det blir vurdert i løpet av tre måneder.
Hvorfor bør disse barna opereres?
Det er tre grunner til det: For at de skal ha mulighet til å stå og tisse, rett penis ved ereksjon slik at de kan ha samleie når de blir voksne og at det skal være enkelt å late vannet.
Dersom barna med denne tilstanden ikke blir operert i 18 måneders alder, bør man vente til de er 5 år.
Operasjonen
Prosedyrer over en seanse
Denne metoden egner seg godt hvor urinrøret munner langt ut på tuppen og det ikke er stor grad av krumning av penis. Vevet fra forhuden eller fra penisskaftet gjenskaper urinrøret og i mange tilfeller har man et plastrør ut gjennom penis som det nye urinrøret sys rundt. Forhuden rekonstrueres.
Et urinavledningsrør kan legges inn gjennom magen, og det vil ta 4-7 dager før urinrøret gror. Alle rør og bandasjer fjernes ved utreise så pasienten kan tisse og reise.
Dette blir sett på som det beste kosmetiske inngrepet.
Prosedyrer over to seanser
Dette blir sett på som eldre operasjonsmetoder. Disse metodene gjennomføres ved to innleggelser av ca 1 uke med et halvt års mellomrom. Dette er ofte en sikker prosedyre og brukes spesielt når urinrøret munner langt inn på skaftet.
I den første seansen får man tilførsel av vev, som regel fra forhuden. I andre seanse lages urinrøret og man har et lite plastrør som går ut av penis samt en urinavledning fra magen. Også her fjernes alle rør og bandasjer ved utreise så pasienten kan tisse og reise.
Forhuden kan se litt rar ut og trenger muligens en ekstra korreksjon.
Etter operasjonen
Pasienten får innkalling til en kontroll etter en måned og oftere når ett år har gått. Her ser man om gutten tisser med en stråle og om man tømmer urinblæren raskt nok.
Komplikasjoner
Fistel
Tisser gutten med mer enn én stråle har man noe som kalles for en fistel. Da har man et hull i det nye urinrøret, og dette korrigeres med en ny operasjon. Ca 10-15% av de opererte opplever dette.
Striktur
Dersom man har striktur, betyr det at man har for trang urinrørsåpning. Dette oppdages ved at man bruker noe lang tid på å late vannet og at strålen er for tynn og går langt. Slikt kan korrigeres med en liten operasjon.
Hudsvulster
Det finnes mange typer hudsvulster. Her kommer litt informasjon om noen av dem.
Husk at det er viktig at du kontakter lege for undersøkelse og eventuell behandling hvis du har fått en ny hudforandring.
Godartede svulster
Pigmentnevus
På norsk heter dette føflekker. Noen personer har veldig mange føflekker i varierende størrelser. Dette er ikke farlig, men hvis de forandrer seg i størrelse, form eller klør, er det nødvendi å oppsøke en lege. En hudlege vil bruke et dermatoskop for bedre å se om dette er en forandring som bør fjernes eller ikke.
Aktinisk keratose
Dette er en hudforandring som er helt vanlig. Denne hudforandringen skyldes ofte langvarig soleksponering. Det er små tørre, flassende områder med litt rødme. Omlag 10 % av disse kan utvikle seg videre til spinocellulært carcinom som er en hudkrefttype. Aktinisk keratose kan behandles med kirurgi, men det vil etterlate arr.
Slike forandringer kan også fryses. En ny behandling utviklet av fotodynamisk behandling gir gode resultater når det gjelder suksessraten for svulstfjerning og det kosmetiske resultatet.
Ondartede svulster
Basalcellecarcinom
Dette er en hudsvulst som ofte er lokalisert i ansiktet. Den regnes egentlig som godartet da den ikke sprer seg til andre deler av kroppen. Denne hudsvulsten vokser imidlertid sakte, men gradvis vokser inn i omkringliggende vev.
Den deles gjerne inn i flere grupper:
Nodulære: Disse er som regel formet som en knute med noe som kategoriseres som en liten perlemorskant rundt seg og en voll med en liten blodåre.
Superficielle: Disse er flate og flassende.
Morfea: Disse har små utløpere under huden som gjør at svulsten trekker seg lenger ut enn selve hudforandringen. Dermed kan de være noe vanskeligere å behandle.
Plateepitelcarcinom
Dette er en svulsttype som er hissigere og kan spre seg til andre organer. De har vanligvis en skjellende overflate og gjør at man etterhvert får sår.
Malignt melanom
Dette kalles for en føflekksvulst. De er normalt sett aggressive og er oftest mørke med lysere partier.
Asymmetriske bryster
Mange kvinner har en liten grad av asymmetri av brystene, det vil si at de har en ulik bryststørrelse. Det er opp til hver enkelt kvinne å føle hva som er normalt eller ikke, men det er normalt å ha en liten sideforskjell.
Dersom graden av asymmetri er stor, kan dette korrigeres. Da kan det ene eller begge brystene korrigeres.
Dersom det er snakk om store forskjeller som gjør at man opplever skulderplager på den ene siden, så er det opplagt. Det er imidlertid også mange som har problemer med at det ene brystet er i en cup, mens det andre er i en annen.
Det er da mulig å gjøre en brystforstørrelse på det minste brystet eller en brystreduksjon på det største for å korrigere brystasymmetrien.
Dersom volumet er det samme, men brystvorten er lengre ned på den ene siden, kan man også velge å løfte det ene brystet.
Det offentlige tilbyr korreksjon av brystasymmetri dersom asymmetrien er større enn 25%. Man kan da bli henvist til en plastikkirurgisk avdeling for å få dette vurdert.
Fakta om rekonstruktiv plastikkirurgi i Norge
Rekonstruktiv plastikkirurgi er en type kirurgi som har til hensikt å gjenopprette funksjon og utseende etter medfødte misdannelser, sykdommer, fjerning av kreft eller skader.
I Norge utføres rekonstruktiv plastikkirurgi hovedsakelig på offentlige sykehus.
Eksempler på rekonstruktiv plastikkirurgi
Dette de vanligste rekonstruktive plastikkirurgiske inngrepene som utføres på norske sykehus:
- Fjerning av hudkreft
- Brystrekonstruksjon etter brystkreft
- Rekonstruksjon av sår
- Behandling av brannskader
- Korreksjon av leppe-kjeve-ganespalte og andre misdannelser i hode/ansikt
- Korreksjon av misdannelse i urinrøret
- Brystreduksjon
- Fjerning av overflødig hud etter stor vektnedgang
- Arrkorreksjon
- Ansiktslammelse
- Kjønnskorrigerende operasjoner
- Rekonstruksjon av defekter etter skader og sykdom
- Håndkirurgi
Det kan være vanskelig å skille mellom rekonstruktiv og kosmetisk kirurgi siden disse delene av faget til hverandre og delvis overlapper når det gjelder diagnoser og kirurgiske teknikker. Norsk Plastikkirurgisk Forening har utarbeidet nasjonale retningslinjer for hvilke diagnoser og operasjoner som faller inn under offentlig rekonstruktiv kirurgi, og hvilke som regnes som kosmetisk kirurgi.
Leppe-kjeve-ganespalte
Ca 100 barn per år blir født med leppe-kjeve-ganespalte i Norge. Selv om alle blir operert, må de fleste opereres opp til flere ganger fram til 16 års-alderen.
Facialisparese
Facialisparese er en ansiktslammelse som skyldes en skade av ansiktets bevegelsesnerve. Det gjøres ca 100 rekonstruksjoner av pasienter som har facialisparese hvert år i Norge.
Hypospadi (Korreksjon av misdannelse i urinrøret)
Dette er en misdannelse der urinrøret ikke munner helt på tuppen av penis. 1 av 300 nyfødte gutter opplever dette.
Brystrekonstruksjon
Ca 3500 kvinner ble behandlet for nytilkommet brystkreft i Norge i 2016. 80 prosent blir behandlet med brystbevarende operasjon, mens 20 prosent må fjerne hele brystet (mastektomi).